Skreddersydde løsninger for Fremtinderne

Da kontorene åpnet dørene for fullt igjen etter pandemien, var det ikke bare medarbeiderne som inntok lokalene. Ett møterom ble gjort om til systue hvor Marie fikk plass til nål, og tråd, løse glidelåser, knapper og symaskin.

Tilbudet om å fikse ansattes klær ble raskt populært. Så populært at Marie trengte hjelp, og etter sommeren har også Katja vært en del av Fremtinds sy-team.

Blant nærmere 600 reparerte plagg finner vi veldig mange jeans og ullplagg.

– Det er masse hull i skritt og rundt lommer og hemper. Også får vi en del ull-plagg med hull under armer og langs sømmer. Jeg tror vi drar for mye i klærne våre og tar på de litt for tøft, sier Marie.

Jeansen var jo opprinnelig et realt arbeidsplagg for gruvearbeidere. Det er nok slutt på, og i dagens jeans finner vi ofte elastan, en kunstig tekstilfiber. Det gir den behagelige stretchen mange liker, men er det holdbart?

– Jo mer elastan i jeansen, jo dårligere kvalitet og flere hull blir det. Du kan nesten se elastan-trådene etter hvert som plagget blir slitt, sier Katja Nielsen, som anbefaler å kjøpe jeans av 100 prosent bomull.

Mindre søppel – mindre forbruk

Nordmenn er på forbrukstoppen, og klesindustristrien står for store utslipp. Med nål og tråd forlenger vi levetiden til plaggene våre.

– Jeg både håper og tror at den jobben vi gjør her bidrar til å redusere innkjøp av nye klær, sier Marie.